VI MÅ VÅKNE OPP

Det har allerede gått nesten 1 år siden jeg kom til Norge. Innen det året har jeg har sett og opplevd mye ting jeg aldri hadde forventet og mange vanskeligheter. Tideligere de voksne i hjemmelandet har sagt at uyghurene i Europa er veldig solidariske og har veldig bra samhold sammen. Jeg ble veldig glad når jeg også hørte at det ikke finnes baksnakking og misunnelse på andre blant uyghurene her i Europa slik vi har det i hjemmelandet og jeg følte meg veldig lykkelig og takket gud for at livet førte meg hit til dette landet. Men gjennom disse tidene jeg har vært her har jeg sett alt med mine egne øyer, alt var ikke sånn som jeg forventet. Jeg ble veldig skuffet når jeg så at det fantes også baksnakking blant noen hundre uyghurer som bor her.

``Hva skjer med oss uyghurer? Hvorfor kan vi ikke forene og stole på hverandre? `` tenkte jeg. Sant, Når man flytter så langt hjemme ifra og bor i helt annet land blir man psykisk svak, alt som er rundt oss føles fremmed. Men vi kan ikke miste oss selv pga dette. vi kan ikke sammenligne oss med andre nasjonaliteter, fordi vi ikke har blitt selvstendig enda, det er millioner av uyghurer som lever med håp om å få selvstendighet og frihet i hjemmelandet. Derfor må vi tenke på dem og den fremtidige generasjonen, vi må forene med hverandre og stole på hverandre, og å vise plassen våres og identiteten våres i denne verden. Dette er våres viktigste oppgave her i verden, spesielt for oss nye generasjonen. Så derfor må vi unge være et forent folk, å stole på hverandre, slutte å baksnakke og forandre våre dårlige vaner.

Vi må bruke hodet våres og spørre oss selv: ``hvorfor skal vi forene? Hvorfor skal vi stole på hverandre? hvorfor skal vi våkne nå? ``

Uyghurske ungdommer. Vi MÅ våkne nå. Vi hadde ikke muligheten til å uttrykke oss selv og å ta ansvaret. Men i dette frie landet vi bor i nå må vi prøve å ta litt ansvar og uttrykke oss. Vi må tenkte litt på fremtiden til hjemmelandet våres.

Den norske Uighurkomiteen